Innlagt – ansatt

Jeg har fått muligheten til å jobbe for Sunnaas som portør, ekstrahjelp, denne sommeren. Jeg ser utrolig fram til dette. Det blir ikke 100 %, men det er bedre å gå rolig fram. Jeg skal starte med å jobbe 10 timer i uka, så får vi se hvordan det går og muligens øke.

Det blir fantastisk å prøve en helt ny rolle innenfor Sunnaas og føle at jeg får gitt noe tilbake etter alt jeg har fått fra de. Jeg startet tilbake her for 3 år siden etter at jeg ble overført fra Ullevål til Sunnaas og har jobbet meg fremover steg for steg. Stadig har jeg lært meg nye ting etterhvert som støttespillere som jeg har hatt legger merke til. Sunnaas har fulgt meg hele veien og jeg har blitt innkalt på nye opphold som resulterer til nok et nytt steg i riktig retning. Jeg er utrolig takknemlig for alt jeg har fått igjen nå.

Terapeutene/personalet som hadde meg i starten er helt målløse og jeg blir jo dette selv når de minner meg på ulike hendelser som jeg ikke klarte da, men som går helt normalt igjen nå.

19228716_121096481816410_5001363461981077504_n

Det har vært en tøff vei ettersom jeg har måttet lære meg utenkelige ting som man ellers tar for gitt. I starten maktet jeg ikke å sitte oppreist selv eller spise samt andre dagligdagse gjøremål man ellers tar for gitt. Ja, jeg er kry som ei stolt hane!

Reklamer

Oppsummering 3 – Kysthospitalet

20140916_141442

Det nærmet seg slutten av sommeren 2014 og jeg fikk beskjed om at jeg skulle flytte på meg etterhvert, til Kysthospitalet i Stavern. Her kom jeg ikke til å få like mye besøk fra venner, men det var vel til mitt eget beste for at utviklingen skulle fortsette. Andre skulle jo også starte på en ny epoke i livene sine.

Jeg var fremdeles ikke i stand til å gå, spise ordentlig, flere muskler i kroppen var blant annet diafragma og annen muskulatur som vi bruker i forhold til pusten var heller ikke stimulert og jeg hørtes mer nordlandsk ut på dette tidspunktet.

Jeg er glad for at jeg fikk gode holdninger etter ett år i HMKG (Hans Majestet Kongens Garde) slik at de fleste av musklene allerede var stimulert. Trening hjelper også på ettersom det produseres endorfiner (lykkehormoner som produseres i kroppen ved trening).

På den andre siden var det blytungt å oppleve at venner kom seg videre i livene sine. Jeg var hele tiden klar over at dette var det mest riktige, men det var tøft å oppleve dette. På dette tidspunktet var jeg heller ikke like klar og bevisst over hvilken vei jeg stod ovenfor. Jeg trøstet meg med at dette er det mest riktige nå for de og for meg ettersom jeg trenger å bygge meg videre.

 

1964786_10203193770987299_4860105939360793572_n