Endringer

Ja, jeg har endret meg siden skaden. Man er jo stadig i endring, noe du selv er også. Det er også flere som ikke har tatt seg tid til meg etter at jeg pådro meg skaden. De har kanskje heller bare hørt om det fra andre? Uansett så har det vært ulike grader utifra hvor god relasjon vi har hatt tidligere.

Jeg vil ikke si at jeg er en dårligere person enn den du er. Det at jeg ikke kan løpe lenger er én ting som er annerledes. Og en annen ting er at jeg ikke orker å innta like mye alkohol som jeg gjorde før, men gjør dette meg dårligere enn deg? Dette er i hovedsak på grunn av at jeg har dårlig erfaring med det.

Jeg blir dårligere av å drikke alkohol, og det er spesielt noen ting jeg opplever blir veldig svekket og som jeg tenker mye på; tale og balanse. Dette er noe som jeg ble veldig flau over tidligere. Jeg ble pinlig berørt over at jeg ikke tålte like mye alkohol lenger eller inntok i samme tempo, men opplever jo nå at jeg heller bare er veldig voksen for alderen.

Jeg merker jo at andre på samme aldersgruppe bruker mye penger på å dra ut. Jeg  også var denne personen før skaden. Jeg tenker at flere fnyser over dette innlegget, men jeg tror at dere vil innse dette her selv etterhvert. Når man drar på byen skal man ha nattmat, kjøre til og fra fest/byen, inngangspenger enkelte steder og bruke mye penger på drikke. For dette er skremmende dyrt på byen og farlig for hodet.

Før inntok jeg massive mengder alkohol som bare rant ned i magesekken mens pengene rant ut av lommeboka. Det startet rolig med enkelte dager i løpet av et år, som ble til flere ganger i en måned. Bare tenk deg hvor mange dager du drar ut i løpet av et år, 365 dager, og hvor mye penger du velger å bruke på dette.  Nå som jeg har erfart at livet er såpass skjørt og at det kan bli snudd på et blunk velger jeg heller å bruke penger på annet jeg har mer glede av i lengden.

Hvorfor synes man at alkohol er så spennende? Nå har jeg jo opplevd og erfart mye annet enn andre jevnaldrende, som jeg har vokst på og blitt en sterkere person av. Du kan si hva du vil og fnyse av hvor seriøs jeg har blitt, inntil du opplever en alvorlig endring i livet selv.

Jeg er heldig som fremdeles er i live, har familie og venner. Jeg har virkelig fått oppleve nå etter skaden hvem som virkelig gidder å bry seg og gidder å stille opp for meg. Det varmer å se hvem  som faktisk stiller opp og er noe jeg er takknemlig over, samtidig som det er bittert også naturlig å se at andre har gått videre. Men det er jo bare livets gang!

Alt til sin tid

cropped-received_1020741663782887111.jpegNå har jeg snart vært skadet i 3 og et halvt år og dette begynner å gå mot slutten. På denne tiden har jeg ikke har vært særlig mye alene ettersom jeg begynte med en negativ tankebane og dette var heller ikke noe jeg ba om. I tillegg var jeg en sosial og omgjengelig type før skaden. Samtidig som jeg har vært vant til masse positiv energi med godt humør rundt meg etter flere opphold på sykehus og deretter hjemme hos familie.

Jeg flyttet ut i et bo-fellesskap i 2016, her bodde jeg med to andre som var helt ukjente. Jeg fant ut at dette ikke var noen god match. Med dette mener å være vant til at rengjøring ble gjort av andre og tok ikke dette som noen selvfølge ettersom ingen ville si ifra om dette.

Nå som jeg bor helt alene legger jeg jo mer merke til hva som må gjøres og hvor ofte det er. Dette er helt vanlig kunnskap, men det har jo vært noe jeg ikke har lært meg før nå som jeg først har flyttet for meg selv og observert hvor ofte det må gjøres. Andre tok jo bare å gjorde dette og har innøvd den vanen alt.

Jeg skal innrømme at det ikke er like moro å være alene, men jeg har jo hatt godt av dette og vokst videre. Her har jeg blitt mer selvstendig og trygg på meg selv igjeen.  På veien jeg har gått har jeg arbeidet mye med meg selv og tålmodigheten min har blitt satt på prøve: Med dette mener jeg da at alt kommer til sin tid samtidig som jeg må klare å erkjenne at andre er på andre faser i deres liv.

Sommerjobb

20066569_1923957841205838_2195529643254087680_n(1)Nå er sommeren straks over for de fleste. Denne sommeren har vært en veldig annerledes, også givende for meg! Jeg fikk en sommerjobb på Sunnaas sykehus, hvor jeg selv har vært pasient flere ganger og har hatt mye  kontakt med siden. Her er jeg også medlem av et ungdomsråd, dette er noe de startet med i år, men det kan ikke sammenlignes.

En annen stor mestringsfølelse etter skaden fikk jeg når jeg tok på meg uniformen til Sunnaas. Jeg har virkelig fått så mye tilbake nå og Sunnaas har stilt opp for meg hele veien. Dette er jeg utrolig takknemlig for. Samtidig som det føles veldig riktig å få hjulpet til og gitt litt tilbake nå som jeg har fått kontroll over det meste i kroppen og hodet.

Det har vært utrolig spennende for meg å få disse ulike oppgavene hvor jeg får et større innblikk i hvordan den fantastiske atmosfæren og harmonien på Sunnaas er. Det er  utrolig fint å møte alle personene som har stilt opp for meg gjennom skadeperioden. Da får jeg virkelig vist de hvordan jeg har utviklet meg til den jeg er i dag.

Også fikk jeg vært med på flere utflukter med avdelingen hvor jeg selv var pasient ved og lå i starten, TBI Traumatic Brain Injury; en båttur over til Drøbak, en badetur til Hellviktangen (se bildet), en annen båttur til Oscarsborg hvor jeg har vært tidligere som jeg e ikke klarer å huske når var… Vi avsluttet utfluktene med rebus på Sunnaas sykehus etterfulgt av grilling.