Hverdagslivet

Nå har jeg virkelig fått kjenne på at jeg ikke fungerer slik jeg gjorde før skaden, spesielt med tanke på utholdenheten min… Jeg har jobbet hver hverdag denne uken fra 09:00-14:00 og jeg skulle rekke bussen 08:20.

Jeg får prøve en ny rolle på Kysthospitalet enn hva jeg har hatt der tidligere. Jeg finner det givende å kunne hjelpe andre tilbake til deres mål og har funnet ut at det er en helsefagarbeider jeg tenker å bli.

I tillegg til å jobbe må jeg også holde muskulaturen i kroppen ved like, spesielt kneet og diafragma er viktig for å kunne fungere normalt igjen. Så jeg har satt av minimum 2 ganger i uken til å styrke dette. Hvis jeg ikke holder muskulatur ved like vil det jo svinne, noe jeg erfarte tidligere da jeg ikke fikk beveget på meg og vært like aktiv.

Jeg opplever at dager hvor jeg lever normalt som andre, både jobber, trening og ordner i leiligheten blir utrolig slitsomme. Disse dagene velger jeg som regel et litt lettere måltid, men jeg liker jo å prøve å lage nye og spennende retter også. Da har jeg funnet ut sammen med han som følger meg opp at jeg kan prøve litt kortere dager først for å oppleve mestring, så kan jeg heller øke tiden når jeg føler at jeg har overskudd til det.

Det er sjeldent jeg har overskudd til å gjøre andre ting… Jeg vet at jeg burde finne en hobby eller en interesse jeg kan holde på med, men jeg vet bare ikke hvor jeg skal starte og med hva?

Men én ting som jeg ofte glemmer og bør bli flinkere til å minne meg selv på nå er at jeg ikke kan sammenligne meg selv med hvordan jeg var tidligere selv om jeg ser lik ut. Jeg er jo fornøyd med å være den jeg er nå, men jeg bare savner å ha friheten til å løpe.

Sosiale medier

 

20160511_181356.jpg

En ting jeg stadig har tenkt på etter skaden er at forandring fryder. Det er bare at når flere ikke er villige til å gi meg en ny sjanse finner jeg det synd og jeg blir mer sikker på at jeg må finne en ny plattform. Vi mennesker er jo stadig i endring – bare tenk på hvordan du selv var for et par år tilbake. Mye har endret seg, men jeg er fortsatt meg – bare mer reflektert, med nye og andre verdier. Men har jeg blitt en person andre frykter?

Det virker som at flere sliter med å se hvem jeg er nå og stiller seg mer skeptiske. Jeg har utviklet meg steg for steg gjennom ulike perioder. Selv om jeg har endret meg er jeg fortsatt en glad gutt innerst inne. Når jeg fokuserer på alt jeg har klart å få til igjen etter skaden blir jeg stolt.

En av endringene mine er at jeg har tatt mer avstand fra sosiale medier. Det behøver ikke å bety at jeg er skummel, eller ikke bryr meg om hva andre tenker. Snakk med meg som du gjør til alle andre, som en likeverdig person. Jeg vet jo også at flere er opptatte med livene sine.

Jeg fjernet plutselig flere fra facebook og slettet andre sosiale medier fordi jeg trengte mer ro og ville heller utvikle meg selv for å bli bedre igjen. Folk nå til dags er utrolig opptatte av sosiale medier. Det at jeg ikke har delt like mye på disse plattformene den siste tiden har kanskje ført til at andre stiller seg mer kritiske til hvordan jeg er nå?

Jeg skal også ta noe av denne kritikken selv for jeg var usikker på meg selv tidligere. Jeg følte at enkelte ikke klarte å se meg for den jeg er. Det oste sympati fra ansiktene deres da de pratet til meg som at jeg var et lite barn. Jeg tenker at alle skal få ha sine egne meninger, for jeg orker ikke å overbevise andre om at jeg er meg. Nå er det bare at jeg har fått et helt annet livssyn etter alt jeg har vært gjennom.

På den andre siden når jeg snur det om til det positive er jeg jo også takknemlig over å ha møtt andre og nye fjes som har steppet inn i livet mitt. Disse har vist seg som noen gode støttespillere for meg. De har kommet med gode råd og tips, samtidig som de er gode lyttere. Det å bli hørt og bli sett betyr mye for enhver.

Jeg vet ikke hvor mange som tar seg tid til å lese innleggene mine, men det føles godt å bare få det ut og delt noe ettersom jeg sjeldent møter alle. Dette er bilder fra tidligere fordi jeg ikke har tatt mange nye. Jeg er ihvertfall sikker på hvordan jeg fungerer nå, og det er vel det viktigste tross alt.

Det nærmer seg jul nå uansett! Dette blir en sosial og gledelig tid hvor man ser igjen mange gamle og møter mange nye. Dette er noe jeg gleder meg til! En ting som gjør det mer skummelt ute nå og ikke like positivt er at det begynner å bli glattere og kaldere ute nå.

IMG_20170304_160424.jpg