Payback

Fra November til Januar prøvde jeg meg ut på kysthospitalet. Jeg må fortsatt ta det litt mer med ro enn andre, men jeg prøver ihvertfall å gi mitt beste.

Jeg var såpass heldig at jeg fikk oppmerksomhet, det ble laget kaker og flere små gaver den siste dagen min. Blant annet denne fredsduen, treskjeen, teposer og noen glasserte mandler.

Jeg har fått møte så mange gode personligheter de siste årene mine. De man omgås med har jo stor påvirkning for hvordan du blir. Man bruker «kameleon-effekten» ubevisst sammen med andre. Vi blir påvirket av de vi har rundt oss.

Jeg har kanskje ikke gjort veldig store ting. Jeg har ihvertfall prøvd å gjøre jobben for personer rundt meg enklere og mer gledelig, så jeg møter stadig opp på jobb med et bredt smil.

Det som har vært fint er at jeg har fått gitt litt tilbake til steder hvor jeg selv har vært pasient. Dette føles riktig og er en fin måte for meg å gi tilbake samtidig med det å prøve meg ut i arbeidslivet igjen.

Reklamer

What goes around, comes around

Som de fleste vet har jeg brukt mine siste år på meg selv for å bli bra igjen. Nå som jeg har klart å få til så mye har jeg både blitt inspirert og påvirket av helsepersonell jeg har hatt rundt meg. Jeg har da brukt noe av hva jeg har lært til å hjelpe andre.

Februar 2015 flyttet jeg til Porsgrunn fordi jeg følte at kommunen la til rette for meg. Første gangen jeg var på besøk her ble jeg tatt varmt i mot og møtte alt av terapeuter, voksenopplæring og andre støttespillere som jobbet med meg. Målet deres var jo å få meg videre.

Det eneste var at jeg ikke hadde noe særlig sosialt nettverk her ettersom jeg aldri hadde bodd her tidligere. Jevnaldrende jeg kjente studerte og var opptatt med studier, men tok seg tid til meg når de var hjemme. Jeg har opplevd at den sosiale biten er viktig for å komme seg videre og for å ikke surre rundt i sine egne vonde tanker.

Det var utrolig vanskelig for meg å knytte noe særlig nettverk ettersom jeg opplevde at andre var skeptiske til meg. På denne tiden klarte jeg verken å prate ordentlig eller bevege meg som andre. Enkelte venner av meg fra tidligere har vært veldig greie med meg her og introdusert meg for nye.

En som helt klart har påvirket meg etter skaden er en gutt fra Syria som har lagt seg ut på en lang reise for å komme seg til Norge. Han var innom 8 andre land før han kom seg til Norge. Disse landene var da Tyrkia, Hellas, Kroatia, Bosnia, Østerrike, Frankrike, Tyskland og Sverige.

På denne veien transporterte han seg med 4 ulike transportmidler og hadde ikke med seg noe særlig på denne turen annet enn én følgesvenn.

På veien i Norge har han vært innom flere forskjellige steder. Jeg har jo flyttet på meg selv den siste tiden, men det kan ikke sammenlignes ettersom jeg hele tiden har bodd i Norge. Dette har hjulpet meg gjennom skadeperioden min hvor jeg hele veien har kunnet gledet meg over at jeg har vært heldig i det uheldige.

Nytt år, nye muligheter

Da var julen ferdig og vi har trådd inn i et nytt år hvor vi allerede har kommet inn i den tredje uken. Nå skjønner jeg hva de voksne og mer erfarne mener med at tiden går fort!

Jeg fikk gaver til jul som jeg var fornøyd med, men den beste gaven må være gaven jeg har klart å produsere til meg selv: Det å få bedre kontakt med diafragma (pustemuskelen), samt at jeg ikke halter noe lenger. Jeg klarer til og med å ta dype knebøy nå!

Jeg føler meg enda mer normal igjen ettersom jeg har klart å aktivere alle andre muskler i kroppen nå og hodet henger også godt med. Det jeg henger mer igjen på nå er ikke merkbart for andre enn meg selv og de som kjenner meg godt og vet hvordan jeg var før skaden.

Jeg møtte mange gamle kjenninger igjen ved juletider hvor flere sa at de var imponert over meg og hva jeg har klart. Dette er jeg utrolig takknemlig over at de deler med meg og gjør det mer motiverende for meg å fortsette!

Jeg har flere ting som skal skje i år: jeg har søkt på Ridderrennet, jeg har pratet med NAV og andre som følger meg opp om at jeg vil prøve meg på Menn i Helse (dette er en linje som NAV tilbyr), jeg har lyst til å reise snart ettersom jeg har jobbet alle de siste feriene unntatt juleferien hvor jeg traff flere kjente igjen i Horten og jeg snakket om å dra på en Folkehøyskole for å lage et nytt nettverk nå som flere fra tidligere er ferdig med å studere.

Det er siste måneden min på Kysthospitalet nå. Det har vært veldig gledelig for meg å være her igjen nå ettersom jeg har fått bedre kontakt med diafragma som da gir meg mye bedre tale. Hvis det er uforståelig nå er jeg nok bare sliten og trenger hvile.

Annet er at jeg tenker på å kjøpe en leilighet. Dette blir nok i Porsgrunn ettersom her har jeg fått mye god støtte fra kommunen og jeg kjenner noen her, pluss at jeg har familie her.

Håper at alle hadde en fin julefeiring og jeg ønsker alle et riktig vakkert år nå i 2018!