Livsmotto til meg selv

Jeg har innsett at den indre dialogen som blir tatt opp med meg selv er gull verdt. For det er jo kun opp til meg selv på denne reisen her i livet. Hva velger du å ta opp med deg selv når du står overfor motbakker? Disse valgene spiller en viktig rolle. Kanskje viktigere rolle for å overkomme de største utfordringene, bratteste bakkene og samtidig som det kan bli de viktigste milepælene.

Hva velger du å si til deg selv da det oppstår en motbakke?

Hvordan overkommer du kneika?

Hvem og hvordan er du i ditt eget selskap?

Jeg kan bare snakke for meg selv; det å møte motbakker i livet er verken festlig eller motiverende. Jeg har samtidig opplevd at det faktisk er i motbakker det går oppover. Det er på denne reisen hvor sann mestring oppstår. Da jeg fant evnen til å heller bare fokusere på mestringen, og kun konsentrere meg om dette, følte jeg at jeg entret et nytt nivå innenfor eget liv. Hvor jeg både lærte og forstod så mye mer om meg selv.

For jo lenger nede jeg har vært, jo mer glede har oppstått ettersom jeg har klart å overvinne dette. Når jeg tok meg tiden til å faktisk kjenne bedre etter, og reflektere over veien jeg har gått – da innså jeg jo mye mer av hele mitt eget lære, hvem som bor i meg og hvilke styrker jeg har.

Jeg skal innrømme at det har vært en omfattende og stor dans gjennom hele prosessen som jeg har stått ovenfor. En dans på roser. Det tok tid før jeg lærte meg å vike unna tornene. Hvor jeg ser nå i ettertid jo mer bevisst jeg ble, at alle tornene gjorde meg mer observant. Her fikk jeg samtidig mer kontroll. Spesielt kontroll over den indre dialogen som ubevisst kommer og går.

Jo mer bevisst jeg ble i meg selv, jo lettere klarte jeg å skimte tornene som jeg etterhvert lærte å unngå. Her evnet jeg å gå enda dypere i meg selv og faktisk se tornene jeg stadig hadde stukket meg på. Det å bli bevisst over den indre dialogen som oppstår ubevisst, førte til bedre valg.

Alt til sin tid…

Det er i motbakke det går oppover…

Livet er en dans på roser…

Livet bølger…

Man lærer så lenge man lever…

Livet er et lære i det store bildet. Jeg er takknemlig for alle verktøy som jeg har plukket med meg og bevisst lagt oppi den personlige verktøykassen min.

Valg

Det at det har blitt gjennomført et Europamesterskap i fotball tross en situasjon som har vært usikker, har gitt så mye mer glede; hvor det har pågått i flere forskjellige land. Dette har gitt mer håp, samhold og viser et bedre fellesskap. Det viser at det fortsatt er mulig å gjennomføre noe sammen. En ny start…

Det har vært en pandemi som har preget hele verden, men hvor mye energi skal denne få?

Det at det blir gjennomført et europamesterskap viser bare at det fortsatt er mulig. Det er fortsatt mulig å oppnå så mye annet. For alt av informasjon som blir lagt i bevisstheten, vil ha en påvirkning.

Ja, det har vært en krevende tid hvor de fleste har blitt preget på ett eller annet nivå. Når alle medier velger å fyre opp dette, da er det vel klart at det blir mer uro. Det er jo hva vi har sett overalt. Dette har jo bare ført til mer bekymring hos hver og én.

Land hvor det har vært tettere befolkning har også blitt mer rammet. Har dette vært et slags tegn på at her må det bremses ned?

Det å opprette nye vaksiner som kan hjelpe til med å bremse ned, eller stanse dette har vært et fint tiltak. For det fører til mer trygghet for hver og én.

Alt ligger da tilbake til valgene: Hvor mye vet vi egentlig om denne situasjonen?

Vet du hva som venter rundt neste hjørne?

Er det nødvendig å vite hele tiden?

Det å heller få med seg hvordan det er å leve livet her og nå vil føre til en mer lykksalighet. Det å være bevisst i eget liv er en stor fordel. Det at det har vært og er en epidemi som har rammet hele kloden velger jeg å holde meg rolig til. For hvor mye har jeg kunnet gjøre i det store bildet?

Det å bli testet og satt på nye prøver i livet blir et eget lære. Hver dag er et nytt lære når evnen til å heller erkjenne utfordringene som har oppstått. Det å finne ut av dette er ikke like lett, men når denne innsikten oppstår spiller heller evnen til å dra nytte av dette en mektigere rolle.

Livet er bygd opp av flere valg, både bevisste og ubevisste valg…

Ulike valg former hver og én til hvem de er. Alle er unike i seg selv. Det å være unik er slettes ikke feil. Det å være unik er noe helt spesielt. Bare kjenn på det…

Nået

Er det noe jeg alltid har hørt mye varmt om, så må det være nået. Det å leve i nået er helt fantastisk!

Det å klare å holde seg i nået er ikke bestandig like lett, men når man lærer seg teknikken bak det å bare bli her og nå vil hjertet oppleves som at det pumper kraftigere. Det er én av de vakreste kunstene ved å leve.

Det er fort gjort å bli ledet ut på andre retninger, så det å ta et steg tilbake og kjenne bedre etter, hvor nået oppleves så mye sterkere, er helt fantastisk!

Det er ikke snakk om noen morgendag, bekymringer eller andre tanker fra tidligere. Hjertet pumper så kraftig at hvert pump oppleves så intenst.

For når nået har oppstått faller alt annet av tanker og uro bort. Det er ikke lenger snakk om å skulle ditt eller datt. For det er trygt i meg og hvem jeg er. Her og nå.

Evnerik

Evnen til å heller se fremgang tross motgang spiller en stor og viktig rolle i livet…

Om det ikke gikk som forventet er det fremdeles et tappert forsøk på å oppnå noe. Livet byr på flere oppturer, som igjen vil føre til andre nedturer. Når man evner å se på hele prosessen som et nytt lære som man sitter igjen med, og sitt eget lære. Livets lære. Da spiller det en så mye større rolle av hva som gir mening.

Livet bølger opp og ned gjennom alle episoder. Det er da bevisstheten vil spille en større rolle. Det å holde seg på samme bølge gjennom hele livet kan bli kjedelig og vanskelig. Det at det bølger er bare sunt. For forandring fryder. Det er slik vi mennesker er skapt.

Det er fint å sette seg noen mål. Det er viktig å ha noe å strekke seg etter og jobbe mot. Dette vil føre til mer læring på reisen. På denne nye veien som dannes vil det oppstå mer annet. Det er i motbakke det går oppover. Læringen er der. Dette er tungt å starte med, men det å stå på toppen og se nedover på de ulike etappene med ulike hindringer bringer frem mer positivt! Så lenge forståelsen er der…

Det koster mer å bygge opp noe når det blir sett på som feil. I gjengjeld er det mye læring på denne reisen. Hvor det bare vil returnere med glede, som man kan se stolt tilbake på. Alle de ulike etappene som ble besteget. Dialogen som ble tatt i bruk vil spille en stor rolle. En livsviktig rolle. Det er her forskjellen ligger.

Det å bygge opp noe som har vært aktivt og i bruk tidligere går som regel fortere enn det å starte med blanke ark. For det å få forståelsen av noe vil gjøre det smidigere. Med mindre ord som naturtalent eller flaks spiller inn.

All erfaring er god erfaring etter at erkjennelsen har oppstått. For det å erkjenne alle hendelser i eget liv er tøft. På den andre siden kan man faktisk snu om på hver sten. Snu om på hver sten, så du heller velger å se på det som noe positivt og ditt eget lære.

Det å evne å hente fram læring ut av hver enkelte hendelse i livet er tøft. For hvem er det som kan stå ansvarlig for det? Hvilken karakter vil du ha? Dette blir kun opp til deg selv, utifra egen bevissthet i eget liv.

Smil

Da har vi kommet hit igjen – grunnlovsdagen, 17. Mai, nasjonaldagen, kjært barn har mange navn. Jeg kjenner en varm godhet i meg bare av å si det. Jeg setter av tiden til å lytte til flere sanger som er laget spesielt i anledning denne dagen. Jeg velger å tenke på alt jeg har lært av pandemien vi alle sammen har stått ovenfor. For det har vært mange forskjellige sinnstilstander.

ÉN ting jeg har lært å sette mer pris på er det vi faktisk har og ikke klage på det vi ikke har eller får gjort noe med.

Jeg har innsett hva jeg virkelig trenger og hva som er viktig for meg. For jobber som dagligvarebutikkene har vært åpne hele tiden. Hva mer er det som virkelig er nødvendig? Samtidig som sykehjem, legesenter og transportmuligheter også har vært åpne, men dette er jo ikke nødvendig å ha åpent hele tiden? Jeg tenker at vi føler oss tryggere når vi vet at det er der. Bare det å vite at det er åpent og tilgjengelig.

Jeg føler at det som virkelig har vært nødvendig har vært åpent og tilgjengelig. For hva er det som virkelig er nødvendig? Jeg har fått handlet, som har ført til at jeg skaffet meg det dagligdagse, jeg får laget flere forskjellige matretter samtidig som jeg får lagt meg trygt og godt i eget hjem, med tak over hodet.

Det er flere som liker å følge med på nyhetene. For å holde seg oppdaterte på hva som foregår rundt i landet og rundt i verden. Jeg er så klart enig i at det er kjekt å bli mer bevisst på hva som foregår rundt meg, og likevel velger jeg bevisst å ikke legge så mye energi i det og leser heller enkelte nyheter som jeg finner spennende. Jeg opplever at flere nyheter fokuserer mye på sjokkerende og overraskende hendelser, som ikke nødvendigvis er like positive. Får jeg gjort noe med disse hendelsene i det store bildet? Nei, det gjør jeg ikke. Det jeg får gjort noe med er å holde motet oppe og hjelpe andre til det samme.

Nå er det straks nasjonaldag her i landet vårt, hvor jeg heller velger å fokusere på alt vi har fått til og gått gjennom sammen. Jeg kan ikke si at jeg har gjort all verdens. På den andre siden har jeg også hatt min rolle i det her. Det har påvirket hele verden, så det blir en utfordring alle har stått ovenfor. En felles utfordring. Det blir noe vi kan se tilbake på med stolthet at vi har kommet gjennom.

Dette gjør det også mye lettere å bare være fornøyd med hva jeg faktisk har. Det å bare ta seg tiden til å være takknemlig over alt jeg eier. Det er en kunst, og det er en vakker kunst. Jeg opplever at det å være bevisst i eget liv fører til at jeg også har evnen til å forme mer av meg selv og eget liv. Ved å heller fokusere på bedring og mestring, fører det til å starte dagen tidligere og mer lystig til sinns.

Nå om dagen har det blitt mye lysere ute igjen samtidig som jeg ser at alt annet går sin gang. Noe av hva jeg faktisk synes har vært det beste nå om dagen har bare vært det å høre fuglekvitring igjen. Samtidig som at gresset nå er grønt og at blomstene titter frem igjen.

Bare det å sette pris på disse små og enkle gledene gir meg et varmt smil om munnen; Som fører til at jeg får det bedre i meg selv ettersom det å se positive tegn og endringer fører til en skikkelig fin start på dagen. Takk!

Nå skal jeg feire nasjonaldagen og skape den bra! Hipp, hipp hurra!

Oppstart

Jeg kjenner jeg er i en spennende fase nå; i forhold til livet og hva som skjer rundt meg om dagen! Jeg er med i en oppstartsfase av en ny bedrift hvor det også blir jobb: grønt kontor. Jeg kjenner at gleden bobler over inni meg! Til bare det å komme meg ut, bidra med mer, det å treffe flere mennesker, ha mer på agendaen, få brukt mer energi og bare leve slik som flere andre gjør.

Jeg er utrolig takknemlig for å ha blitt plukket opp og sett for hvem jeg er. Her ser han som har plukket meg opp heller muligheter enn begrensninger. De siste 7 årene mine har jeg måttet aktivere hjernen, hvor jeg også har lært meg å se muligheter. Hvor jeg selv har måttet sette begrensninger når det blir mye nytt. Dette har vært vanskelig når jeg allerede har startet på noe nytt. Ettersom jeg blir helt oppslukt av å lære mer.

Nå om dagen kjenner jeg at jeg har mer energi og er virkelig klar for å levere. Andre som har sett meg hele veien ser ikke alltid de samme mulighetene som jeg selv og andre gjør. Forståelig nok. Ettersom det har vært en lang reiserute nå og de har måttet sette mer begrensninger. Jeg har heller bare sett muligheter. Nå kjenner jeg at jeg er mer klar for å komme meg ut.

Det blir en ny start for meg igjen, men dette blir også en fortsettelse på min egen vei. Flere muligheter til å utvikle meg selv enda mer. Det blir flere ting jeg skal sette meg inn i, men sånn er det også med alt som er nytt. Dette er jo noe jeg har jobbet iherdig med for å oppnå; med eget tankemønster for å klare å aktivere all ulik muskulatur og funksjoner som vi har i kroppen.

Det blir utrolig spennende og lærerikt samtidig som det blir givende! Evig takknemlig!

https://grontkontor.webnode.com/

Jeg kjenner så mye glede inni meg og spesielt i topplokket – hvor jeg opplever at det er flere nye mønstre og baner som dannes av å bare tenke på dette. Dette blir så riktig for meg nå!

I tillegg til dette klipte jeg meg tidligere i helgen som var og jeg har spandert på meg nye klesplagg. Ja, nå føler jeg meg virkelig mer fresh igjen!

Dette blir også en ny start for meg. Og hver gang vi starter på noe nytt; ja, da vil det også være nye muligheter!

Fornøyd

OBS!

Jeg skal innrømme at det var sterkt å gå forbi dette skiltet tidligere denne helgen… Hvor jeg sammenligner meg selv som han røde mannen over på bildet, ettersom jeg også var i et lekent og godt humør.

Nå har det snart gått 7 år siden jeg var i denne posisjonen. Så beskjeden «DET KAN BLI DEG» er sterk! Det at det blir brukt caps lock også markerer skjebnen enda tydeligere.

Jeg er bare så utrolig takknemlig for at det ikke ble meg! At jeg fortsatt har alt i behold – riktignok noen ligamenter fattigere, men til gjengjeld har jeg fått skruer av det edle grunnstoffet titan.

Når jeg kjenner på den setningen får jeg et lurt smil om munnen. For det ble ikke meg! Det er deilig å tenke tilbake på hvor heldig jeg har vært gjennom hele løpet og all annen mestring. For jeg er fremdeles meg med det meste i skjønneste orden.

Jeg tror ikke alle klarer å forstå hvor heldig jeg har vært gjennom hele løpet. For det at jeg kan si at jeg har vært i en så alvorlig ulykke, er det nok ikke mange som vil tro ved første øyekast.

Flere har fått seg en oppvekker nå etter den trasige tiden som har vært/pågår – jeg hadde min for 7 år siden.

For det har vært et stort løp for meg å stå i. Men jeg har gjort det og formet et nytt liv for meg selv. Det har oppstått så mye annet fint med meg på denne reisen, så jeg har virkelig fått en oppvåkning. Det har vært mye mestring. Når jeg klarer å glede meg over disse seirene jeg har stått ovenfor, får jeg den varmeste roen i meg.

Det å kjenne på denne følelsen her er sterk! Jeg har ikke nok superlativer i vokabularet mitt til å uttrykke min euforiske glede over at jeg er her. Jeg er stolt! I tillegg fant jeg fram sykkelen tidligere denne måneden; jeg opplever at dette er utrolig fint for meg!

Bevissthet

Nøkkelen i livet mitt – for å ta de neste stegene med utvikling har vært bevissthet. Til å bli tryggere i hvem jeg er. For jeg har forandret meg og dette har vært tøft, skummelt, rart og et eget lære. Læren å finne meg selv, for å så trives.

Jeg har jobbet iherdig med meg selv de siste årene; når jeg fikk aktivert det meste av muskulatur og funksjoner har det vel egentlig bare fortsatt. Jeg har blitt så besatt av å utvikle meg selv på flere nivåer, som da førte til at jeg stadig oppsøkte noe nytt. Det var her jeg kom over 3P hvor jeg fikk bedre kontakt med egen bevissthet.

Samtidig visste jeg jo også mine styrker og utfordringer. Når jeg kombinerte det her med egen bevissthet åpnet det seg en større port. For jeg trengte ikke å være like ivrig på å utvikle meg lenger. Jeg hadde jo allerede alt jeg trengte i meg selv.

Når jeg heller tillot meg selv bare å være her og nå, oppstod det flere muligheter for meg. For det var her nøkkelen befant seg. Nøkkelen gjennom porten – for å få dypere kontakt i meg selv. Hvor jeg også opplevde å ha det trygt og godt.

Det å sette av tid til å gå gjennom denne porten har åpnet den største formen for ro og behag i meg selv igjen. Den største og beste selvfølelsen.

Nå tar jeg meg tiden til å kjenne etter hjerteslagene mine; her føler jeg hvor sterkt og godt hvert pump har å si for eget velbehag. Denne muskelen her føler jeg har blitt mer undervurdert av meg tidligere ettersom jeg ikke har vært like bevisst på den. Samtidig som jeg alltid har visst at den er her. Jeg har vel bare tatt den mer for gitt…

Nå ser jeg det fra en annen synsvinkel og prøver heller å se hvor «heldig» jeg har vært ved å ha fått med meg alt det jeg har gjort tross alle utfordringer. Det å fungere og bare være tilstede her på jorda er godt nok for meg nå kjenner jeg. Jeg innser heller hvor heldig jeg er for å være skapt og blokkerer ut flere andre tanker. Jeg vet hva jeg trenger og hvem jeg er.

Livet er ingen konkurranse og bør ikke være det for noen, selv om enhver vil vise hva en er god for. Så jeg er utrolig takknemlig for at jeg er såpass selvbevisst og komfortabel med meg selv igjen.

Hjem i meg selv

Etter å ha fylt 27 år, fikk jeg en utrolig stor og dyp innsikt i meg selv i form av eget liv!

Jeg ble lagt ut på et tøft løp i 2014. Når jeg ser det hele fra en annen synsvinkel og mer i fugleperspektiv blir jeg helt matt.

Jeg har klart alle utfordringer som jeg ble lagt ut på. I tillegg til at jeg har plukket med meg så mye annet på denne reisen. For jeg var bitter over at jeg ikke fikk studert slik flere andre gjorde. Hvorfor?

Jeg har tatt et dypere dykk inn i eget sinn. Her har jeg fått kjenne på hva jeg er kapabel til og hvem jeg virkelig er. Det å vite at jeg har de kreftene jeg har vist gjennom hele løpet gir meg en trygg og god ro i meg selv.

Jeg har jo visst dette tidligere, men jeg har vel ikke tatt meg like god tid til å se over alt sammen. Jeg har stadig vært på jakt etter å utvikle meg selv. Utvikle eget tankesett, utvikle noe nytt.

Jeg ser nå at alt av hva jeg har oppsøkt og gjennomført har spilt hver sin rolle slik at jeg har klart å ta de stegene jeg har tatt. For å komme videre inn i meg selv.

Det har vært litt av en reise… Jeg har fått god hjelp. Jeg har hatt trygge rammer. Jeg ER.

Når jeg fikk trent opp muskler og funksjoner til å fungere slik det gjør hos flertallet av mennesker gikk veien videre til å trene opp egen bevissthet. Til å bli mer trygg i meg selv igjen.

Tidligere fikk jeg all verdens av hjelp til å gjøre det ene og det andre. Dette har jo vært ting som jeg tok for gitt; ettersom jeg lærte dette for lang tid siden. Den tiden da jeg var yngre, som baby… Da har jo dette bare gått mer på autopilot og jeg har ikke tenkt like bevisst over hvordan det gjøres.

Jeg oppsøkte et program som heter 3P. Hvor man lærer mer om eget sinn i form av bevissthet og tanker. Dette har vært utrolig hjelpsomt og viktig for meg! Det at jeg har tilegnet enda dypere bevissthet i form av hvem jeg er gjør jo at jeg er mer meg selv.

Nei, nå som jeg har klart å stå i det og gjennomført alt jeg har gjort må jeg vel egentlig bare si at jeg er takknemlig. Det har vært et krevende og tøft løp, men alt kommer jo utifra hvordan en ser på det. For jeg har fått så mye glede og en annen spennende reise i retur!

Jeg er takknemlig over all hjelp jeg har fått tidligere. Jeg er takknemlig over alle som har tatt seg tid til meg. Jeg er takknemlig over alt jeg har fått være med på – selv når det har vært tøft og jeg ikke maktet å se lyset. Det har også vært en del av reisen og utviklingen min.

Som siden min heter

Som de fleste vet har jeg endret meg.
Jeg er ikke den samme personen jeg var før og som flere kjente.

Jeg sluttet å følge andres meninger og råd om meg. Jeg begynte heller på min egen vei – som var tilpasset meg og formet av meg ved å stå i egne valg og avgjørelser om hva som er rett for meg.

For jeg vet jo at jeg er meg med samme identitet og sinn. Det er bare at det ligger annerledes oppe i hjernen nå enn hva det gjorde tidligere.

Så det å ta opp kontakt med andre som kjente meg som han jeg var fram til jeg var 20; det blir krevende. For jeg er en annerledes utgave enn han jeg var før.

Jeg har utviklet en ny utgave av meg selv og fungerer normalt. Tross alle utfordringer jeg har stått ovenfor og hatt tidligere. Det er jo heller dette jeg skal være stolt av nå. For jeg har klart å gå denne veien.

Hele tiden tidligere tenkte jeg at jeg bare skulle bli han jeg var. Dette blir en umulig oppgave ettersom hjernen tilpasser seg omgivelsene hele tiden. Jeg har jo hatt et helt annet løp enn andre.

I tillegg til at jeg har måttet lage flere nye baner i hjernen min ved å gå min egen vei. Jeg fungerer på samme måte, men jeg er en ny utgave av Axel.

Da jeg sluttet å være lojal mot negative tanker som aldri har vært nyttige; utviklet jeg flere nye koblinger i hjernen. Dette ble virkelig en oppvekker for meg.

Jeg sluttet å la skylden til fortiden min komme i veien.
Og frata meg en vakker fremtid.

Jeg sluttet å la samfunnets forventninger og rutetider presse meg, rette min skjebne og stresse meg.

Ikke tenk at jeg sliter med noe, å passe på meg eller hva det skulle være. Jeg gidder ikke å leve opp til andre.

Jeg er utrolig takknemlig for alt jeg har klart å lære meg på denne reisen jeg har stått ovenfor. Og de jeg har møtt som har stilt opp på sitt beste nivå med den forståelsen de har.

For ja, det er et helt annet lære enn hva jeg ellers ville valgt og prioritert. Samtidig som det er livsviktig og stort!

Det er en omfattende og surrealistisk epidemi som har rammet hele kloden. Er det noe særlig jeg kan gjøre noe med?

Dette har vært en real oppvekker. Jeg har valgt å ikke gi dette for mye av min oppmerksomhet. Samtidig som det har vært krevende å ikke bli påvirket av det.

Dette har også vært fint for meg. For jeg tenkte at det var flere som var mer skeptiske til den nye utgaven av meg. Nå ble det jo noe helt annet å forholde seg til.

Hva kan jeg gjøre for å få epidemien til å roe seg? Hvilke tiltak kan jeg trå til med?