Som siden min heter

Som de fleste vet har jeg endret meg.
Jeg er ikke den samme personen jeg var før og som flere kjente.

Jeg sluttet å følge alles meninger om meg og begynte heller på min egen sti og hva som var rett for meg.

For jeg vet jo at jeg er meg med samme identitet. Det er bare at det ligger mer annerledes nå enn tidligere.

Jeg har jo utviklet en ny utgave av meg selv og fungerer normalt. Det er jo heller dette jeg skal være stolt av nå.

Hele tiden tidligere tenkte jeg at jeg skulle bli den jeg var. Dette blir en umulig oppgave for hvem som helst ettersom hjernen tilpasser seg omgivelsene våres hele tiden.

Jeg slutter å være lojal mot negative tanker som aldri har vært nyttige.

Jeg slutter å la skylden til fortiden min komme i veien.
Og frata meg en vakker fremtid.

Jeg slutter å la samfunnets forventninger og rutetider presse meg, rette min skjebne og stresse meg.

Ikke tenk at jeg sliter med noe, men jeg gidder ikke å leve opp til andre lenger.

Selvutvikling

Jeg har utviklet tankesettet mitt gjennom livets harde skole.

Hvilke tanker som kommer til meg blir det mer opp til meg selv – hva er det jeg utgir meg på, hvor, hva er det jeg sitter igjen med etter dette?

Hvorfor skal jeg være som alle andre? Hva velger jeg å henge meg opp i og bruke mer tid på?

Tanker jeg har valgt å bruke mer tid og energi på har også spilt en større rolle for de kan bli levende. Så da blir det jo opp til meg selv å styre: hva er viktig for meg nå og hva skal jeg fokusere på?

Jeg har lært meg å svømme bedre igjen etter at jeg begynte å ta et bad hver dag siden 1. April. Det startet nede på 5 grader… Dette velger å se på som et friskt innpust videre for denne dagen!

Det er så nydelig for meg å svømme igjen. Her må jeg jo bruke hele kroppen samtidig som jeg må ta tak i flere tanker som oppstår i hodet mitt. Hva skal jeg velge å fokusere på nå?

Jeg konsentrerer meg om å ta i bruk kneet mer, som har ført til bedre gange. Jeg velger å se på dette som en del av hva jeg skulle utvikle etter å ha flyttet på meg – da er det absolutt kjekt å kunne svømme når jeg har vannet som nabo!

29.03

Denne datoen kommer nok alltid til å være spesiell for meg.
På denne dagen skjedde det så mye hvor livet ble satt på prøve. Jeg gikk gjennom flere tilstander og faser i livet…
Når jeg mimrer og leser tilbake på alt jeg har gjennomgått blir jeg paff samtidig som jeg blir stolt. For det å både ha klart og gjennomgått hva jeg har gjort nå – det er stort.
For jeg har hele tiden hatt ulike valg og det har åpnet seg ulike valg utifra andre valg. Det at jeg velger å skrive her er et annet valg igjen. For jeg er utrolig stolt! Du hører jo ikke en slik historie hver dag.
Det er så uvirkelig å tenke på. At det faktisk er mulig og alt jeg har gjennomført selv og stått i min unge alder. Jeg har fått en så utrolig dyp innsikt i livet, meg selv og fått oppleve så mye forskjellig. Så jeg velger heller å bare være takknemlig for at jeg klarer å se det på den måten.
Mennesker vil jo hele tiden utvikle seg og dette er noe jeg definitivt har gjort! På så mange ulike nivåer – på forskjellige plattformer. Jeg har også jobbet smått, men det har også vært mer for meg selv. For det å klare å stå i hele denne reisen og legge ut om prosessen foran andre har vært sterkt! Det å møte andres ansiktsuttrykk gir meg mye. Jeg føler meg både stor og mektig etter at jeg har sluppet denne bomben.
Jeg liker å se på hele prosessen som en slags gjenfødelse. Jeg er ikke Jesus, men jeg har også klart å reise meg igjen og gå med hevet hodet – bare rundt 2000 år senere. Det har vært en utrolig reise – forskjellene er store.
Men en annen ting som er mer deilig å se tilbake på er å både se og tenke på hvordan jeg selv har fungert på denne tiden tidligere. Jeg har ikke gjennomført noe ordentlig studie, men jeg har lært så utrolig mye annet! På et større nivå! Om livet, så ja. Livet er virkelig et lære!
For det å måtte sette seg inn i så mye nytt igjen – fra en tid jeg selv ikke kan huske noe særlig fra. Ja, det har vært mer uvirkelig.
Det at koronaen kom og hvordan verden har blitt påvirket av det har vært en surrealistisk situasjon. Som igjen at den reisen jeg har hatt er en surrealistisk opplevelse.
Jeg har alltid likt å prøve nye hatter. Og jeg har definitivt fått prøve mange ulike hatter de siste årene mine. Fra det å trenge hjelp til alt – klart å aktivere mer av det fysiske  – få til enda mer – få til mer av det psykiske – beherske seg bedre sosialt – klare alt selv igjen. Alle forskjellige sykehjem og ulike mennesker jeg har vært med.
Dette var bare noen eksempler. Men ja. Jeg har virkelig måttet sette meg så mye mer inn i hvordan alt fungerer. Jeg kan ikke forvente at andre skal forstå det. Men bare prøv å tenk deg hvor mange valg du tar i løpet av én dag – alle tankene som flyr gjennom hodet ditt – hva du bruker av muskler og funksjoner for å få til dette og hvor mye energi du bruker på dette.
2020 – året for et vendepunkt.

Tanker

Det er utrolig mange tanker som flyr rundt i hodet på oss mennesker i løpet av én dag – én måned – et år – et liv. Bare tenk over det. Noen ting som hverdagslige gjøremål begynner å gå mer på autopilot etterhvert, og vi bruker ikke noe energi på det.

På den andre siden kan vi tenke en god del bare på uvesentlige ting. Hjernen vår er fascinerende og merkverdig. For jeg har i hvert fall tatt meg selv i å tenke mye rart og grunnen til at det har kommet opp må da stamme fra et sted?

Jeg opplever ikke like mye av dette nå lenger ettersom det meste har blitt mer under kontroll hos meg på alle mulig måter. Jeg møtte en mann som ikke ville kategorisere seg selv og hjernen, men mente at hjernen var et eget vesen. Jeg er vel enig i dette når jeg tenker meg om, men hva hadde vi vært uten hjernen vår da?

Jeg har jo erfart den delen selv dessverre – eller hvor hjernen ikke spilte på lag med meg bestandig. Så jeg hvilte den mye og har trent den mye. Vi bruker jo alle hjernen vår i det dagligdagse. Dette er trening med nye impulser for hjernen vår.

Hvordan vil du bli påvirket? Hva vil du bli påvirket av? Og hva fanger din interesse?

Du kan ikke styre dette, men det er klart du kan velge hvor mye tid og energi du gidder å bruke på alt her.

Du ser jo for eksempel at idrettsstjerner bruker mye tid på idrettene sine. Og dette gir jo resultater.

Mitt råd er å finne noe du liker og trives med. Legg ut på din egen vei og bygg din egen sti. Det er du selv som bestemmer hvor mye energi og tid du skal bruke på den. Ja, til og med hvilke områder og hvordan den skal se ut og være.

 

Erkjennelse

Ettersom jeg har møtt flere nye og andre fremdeles er usikre til hvem og hvordan jeg er smeller jeg løs med dette:

Jeg har en ervervet hjerneskade.

Det vil si at jeg har blitt tilegnet en hjerneskade etter fødselen, men jeg har jobbet iherdig for å klare å fungere mer normalt eller som flest andre igjen.

Jeg fungerer godt igjen nå, ettersom vi tilpasser omgivelsene våres har jeg vært mer bevisst på hvem jeg omgir meg med. andre som hjelper meg på veien videre og gir meg energi istedenfor å tappe meg. Jeg sliter mer med å bremse ned etter å ha startet på noe. Som mange tenker er bra, men dette er også en svakhet på andre områder.

Som jeg har nevnt tidligere har det vært en lang vei å gå, og jeg har vært gjennom mye. Slapp av! Jeg er fortsatt den samme gutten, men jeg er ikke like rask eller like sikker på meg selv lenger ettersom jeg opplever at andre virker noe usikre og skeptiske til meg.

Det er forståelig, men hvis alle kan spole tilbake og tenke på noe sentralt man har lært: «Den gyldne regel – Gjør mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg.»

For jeg ha vært en velfungerende gutt, som husker det meste fra før jeg ble påkjørt. Det kan hende at det er noen minner jeg ikke husker like godt ettersom de ikke har betydd like mye for meg, men langtidshukommelsen min har jeg hatt med meg hele veien. Dette gjelder forøvrig for de fleste, også de som ikke har vært utsatt for en ulykke.

Når jeg ser igjen folk som ikke har sett meg så ofte, får de ofte hakeslepp. Jeg er utrolig stolt over at jeg har kommet dit jeg er nå! Fint om dere spør meg hvis det er noe dere lurer på. «Assumptions is the mother of all fuck ups!»

 

 

 

Likhet = betryggende?

Mennesker streber etter å være mer like hverandre. Hvorfor kan vi ikke bare ta i bruk de egenskapene vi har fått, som gjør deg unik og heller bare la det blomstre? Jeg er sikker på at hvis alle hadde gjort dette hadde samfunnet vært mye lettere og en vakrere verden.

For eksempel det at jeg fikk en hodeskade var det mange som ikke visste hvor de hadde meg. Dette er vel fordi dette er en skade som mennesker ikke er godt kjent med. Hjernen er jo hva som i hovedsak skiller oss mennesker ut fra annet liv på jorda. Jeg var også annerledes i starten.

Hjernen har blitt et mye større tema og blitt forsket mer på de siste årene. Noe jeg finner både spennende og givende for meg! For jeg har hentet ny læring fra flere forskjellige steder og lært mer fra andre.

Jeg skjønner at dette var «skummelt», men vi blir jo påvirket av de vi har rundt oss. Med andre ord: jeg har fått mye dypere innsikt innen helse og til livet.

Vi bygger oss videre på vår egen vei og blir mer voksne. Jeg merker at jeg har fått et mye mer voksent syn på livet enn andre jevnaldrende. Jeg overtenkte mer også til tider, noe som bare ble surr og mer kaotisk.

Jeg vil bare si at jeg er trygg på hvem jeg er selv når folk har trukket seg unna. Jeg var bare usikker i starten selv ettersom andre trakk seg unna og jeg ikke fungerte som jeg gjorde.

Når jeg tenker tilbake på alt jeg har vært igjennom og da kjenner jeg at jeg blir stolt! Jeg har klart utrolig mye og lagt sten for sten på veien jeg har bygd.

Vi er alle forskjellige individer med ulike egenskaper. Finn hvilke egenskaper du vil ta med deg videre og hva som gjør deg unik! Ta de i bruk og bli en vakrere versjon av deg selv.

Det er det indre som teller

Jeg har møtt flere gode mennesker som har tatt grep i livet mitt ved å stille opp med den kunnskapen de har og med å bare være seg selv. Uavhengig av hva som gjaldt, men med god energi og et positivt sinn. Jeg har virkelig savnet det sosiale, men jeg vet jo også selv at andre holder på med sitt her i livet – som er riktig.

Noen mennesker har både vært der for meg gjennom vanskelige stunder, også hjulpet meg med å komme til den jeg er i dag. For vi blir påvirket av omstendighetene våres. For det meste påvirker vår psykiske helse og vårt sosiale liv. – takk!

Jeg har prøvd å dele noe av hva jeg har gjort og oppnådd gjennom skaden, men jeg har sklidd mer ut fra sosiale medier den siste tiden. Jeg har også klart å få kontakt med alt i menneskekroppen og man vil ikke tenke over skaden min med mindre man vet om hele omfanget og prosessen. Dette er bare bra og mer riktig fordi jeg ikke trenger like mye hjelp som jeg gjorde tidligere, og nå er det heller positiv energi og inntrykk – takk!

Når jeg memorerer tilbake på alle de ulike fasene jeg har hatt og menneskene jeg har møtt gir det meg et godt og varmt smil om munn. Jeg har gått igjennom mye nå, men jeg velger heller se på det positive og hva jeg har fått være med på. Det som er rart eller tilfeldig er at mennesker jeg har møtt har gitt meg noe jeg har vært på utkikk etter og som har vært et savn. Dette er vel fordi jeg også har ledet til den retningen fordi hodet mitt har konsentrert og fokusert seg på akkurat dette feltet da.

Dette er jo veldig fint ettersom tidligere venner har kommet videre i livene sine. Da har jo jeg vært mer avhengig av å finne andre som kan ta på seg en rolle de andre hadde. Jeg setter ihvertfall utrolig pris på å få møte alle og stundene vi har fått sammen.

Jeg ble ferdig på Kysthospitalet i slutten av Januar 2018 og nå skal jeg starte i en ny jobb i Porsgrunn. Jeg skal først være med på Ridderrennet 2018. Dette blir spennende og jeg gleder meg til å treffe både nye og kjente fjes. Deretter går turen tilbake til Porsgrunn hvor jeg skal møte og bli kjent med nye kolleger gjennom nye gjøremål.

Nå har jeg også blitt mer klar over bakgrunnen med at «det er det indre som teller». For jeg har blitt mer åpen og imøtekommende ettersom jeg har måttet jobbe med en skade, mens tidligere venner har fortsatt sine liv. For det er mange som tenker over at jeg ikke kan være med på alt og jeg er mer begrenset nå, men jeg er jo fremdeles den jeg var, bare i eldre utgave.

Payback

Fra November til Januar prøvde jeg meg ut på kysthospitalet. Jeg må fortsatt ta det litt mer med ro enn andre, men jeg prøver ihvertfall å gi mitt beste.

Jeg var såpass heldig at jeg fikk oppmerksomhet, det ble laget kaker og flere små gaver den siste dagen min. Blant annet denne fredsduen, treskjeen, teposer og noen glasserte mandler.

Jeg har fått møte så mange gode personligheter de siste årene mine. De man omgås med har jo stor påvirkning for hvordan du blir. Man bruker «kameleon-effekten» ubevisst sammen med andre. Vi blir påvirket av de vi har rundt oss.

Jeg har kanskje ikke gjort veldig store ting. Jeg har ihvertfall prøvd å gjøre jobben for personer rundt meg enklere og mer gledelig, så jeg møter stadig opp på jobb med et bredt smil.

Det som har vært fint er at jeg har fått gitt litt tilbake til steder hvor jeg selv har vært pasient. Dette føles riktig og er en fin måte for meg å gi tilbake samtidig med det å prøve meg ut i arbeidslivet igjen.

What goes around, comes around

Som de fleste vet har jeg brukt mine siste år på meg selv for å bli bra igjen. Nå som jeg har klart å få til så mye har jeg både blitt inspirert og påvirket av helsepersonell jeg har hatt rundt meg. Jeg har da brukt noe av hva jeg har lært til å hjelpe andre.

Februar 2015 flyttet jeg til Porsgrunn fordi jeg følte at kommunen la til rette for meg. Første gangen jeg var på besøk her ble jeg tatt varmt i mot og møtte alt av terapeuter, voksenopplæring og andre støttespillere som jobbet med meg. Målet deres var jo å få meg videre.

Det eneste var at jeg ikke hadde noe særlig sosialt nettverk her ettersom jeg aldri hadde bodd her tidligere. Jevnaldrende jeg kjente studerte og var opptatt med studier, men tok seg tid til meg når de var hjemme. Jeg har opplevd at den sosiale biten er viktig for å komme seg videre og for å ikke surre rundt i sine egne vonde tanker.

Det var utrolig vanskelig for meg å knytte noe særlig nettverk ettersom jeg opplevde at andre var skeptiske til meg. På denne tiden klarte jeg verken å prate ordentlig eller bevege meg som andre. Enkelte venner av meg fra tidligere har vært veldig greie med meg her og introdusert meg for nye.

En som helt klart har påvirket meg etter skaden er en gutt fra Syria som har lagt seg ut på en lang reise for å komme seg til Norge. Han var innom 8 andre land før han kom seg til Norge. Disse landene var da Tyrkia, Hellas, Kroatia, Bosnia, Østerrike, Frankrike, Tyskland og Sverige.

På denne veien transporterte han seg med 4 ulike transportmidler og hadde ikke med seg noe særlig på denne turen annet enn én følgesvenn.

På veien i Norge har han vært innom flere forskjellige steder. Jeg har jo flyttet på meg selv den siste tiden, men det kan ikke sammenlignes ettersom jeg hele tiden har bodd i Norge. Dette har hjulpet meg gjennom skadeperioden min hvor jeg hele veien har kunnet gledet meg over at jeg har vært heldig i det uheldige.

Nytt år, nye muligheter

Da var julen ferdig og vi har trådd inn i et nytt år hvor vi allerede har kommet inn i den tredje uken. Nå skjønner jeg hva de voksne og mer erfarne mener med at tiden går fort!

Jeg fikk gaver til jul som jeg var fornøyd med, men den beste gaven må være gaven jeg har klart å produsere til meg selv: Det å få bedre kontakt med diafragma (pustemuskelen), samt at jeg ikke halter noe lenger. Jeg klarer til og med å ta dype knebøy nå!

Jeg føler meg enda mer normal igjen ettersom jeg har klart å aktivere alle andre muskler i kroppen nå og hodet henger også godt med. Det jeg henger mer igjen på nå er ikke merkbart for andre enn meg selv og de som kjenner meg godt og vet hvordan jeg var før skaden.

Jeg møtte mange gamle kjenninger igjen ved juletider hvor flere sa at de var imponert over meg og hva jeg har klart. Dette er jeg utrolig takknemlig over at de deler med meg og gjør det mer motiverende for meg å fortsette!

Jeg har flere ting som skal skje i år: jeg har søkt på Ridderrennet, jeg har pratet med NAV og andre som følger meg opp om at jeg vil prøve meg på Menn i Helse (dette er en linje som NAV tilbyr), jeg har lyst til å reise snart ettersom jeg har jobbet alle de siste feriene unntatt juleferien hvor jeg traff flere kjente igjen i Horten og jeg snakket om å dra på en Folkehøyskole for å lage et nytt nettverk nå som flere fra tidligere er ferdig med å studere.

Det er siste måneden min på Kysthospitalet nå. Det har vært veldig gledelig for meg å være her igjen nå ettersom jeg har fått bedre kontakt med diafragma som da gir meg mye bedre tale. Hvis det er uforståelig nå er jeg nok bare sliten og trenger hvile.

Annet er at jeg tenker på å kjøpe en leilighet. Dette blir nok i Porsgrunn ettersom her har jeg fått mye god støtte fra kommunen og jeg kjenner noen her, pluss at jeg har familie her.

Håper at alle hadde en fin julefeiring og jeg ønsker alle et riktig vakkert år nå i 2018!