Oppstart

Jeg kjenner jeg er i en spennende fase nå; i forhold til livet og hva som skjer rundt meg om dagen! Jeg er med i en oppstartsfase av en ny bedrift hvor det også blir jobb – utekontor. Jeg kjenner at gleden bobler over inni meg; til å komme ut og bidra med mer igjen, det å treffe flere mennesker, ha mer på agendaen, få brukt mer energi og bare leve slik som flere andre gjør.

Jeg er utrolig takknemlig for å ha blitt plukket opp og sett for hvem jeg er. Her ser han som har plukket meg opp heller muligheter enn begrensninger. De siste 7 årene mine har jeg måttet aktivere hjernen, hvor jeg også har lært meg å se muligheter. Hvor jeg selv har måttet sette begrensninger når det blir mye nytt. Dette har vært vanskelig når jeg allerede har startet på noe nytt. Ettersom jeg blir helt oppslukt av å lære mer.

Nå om dagen kjenner jeg at jeg har mer energi og er virkelig klar for å levere. Andre som har sett meg hele veien ser ikke alltid de samme mulighetene som jeg selv og andre gjør. Forståelig nok. Ettersom det har vært en lang reiserute nå og de har måttet sette mer begrensninger. Jeg har heller bare sett muligheter. Nå kjenner jeg at jeg er mer klar igjen.

Det blir en ny start for meg igjen, men dette blir også en fortsettelse på min egen vei. Flere muligheter til å utvikle meg selv enda mer. Det blir flere ting jeg skal sette meg inn i, men sånn er det også med alt som er nytt. Dette er jo noe jeg har jobbet iherdig for å oppnå; med eget tankemønster for å klare å aktivere all ulik muskulatur og funksjoner som vi har i kroppen.

Det blir utrolig spennende og lærerikt samtidig som det blir givende! Evig takknemlig!

https://utekontor.webnode.com/

Jeg kjenner så mye glede inni meg og spesielt i topplokket – hvor jeg opplever at det er flere nye mønstre og baner som dannes av å bare tenke på dette. Dette blir så riktig for meg nå!

I tillegg til dette klipte jeg meg tidligere i helgen som var og jeg har spandert på meg nye klesplagg. Ja, nå føler jeg meg virkelig mer fresh igjen!

Dette blir også en ny start for meg. Og hver gang vi starter på noe nytt; ja, da vil det også være nye muligheter!

Fornøyd

OBS!

Jeg skal innrømme at det var sterkt å gå forbi dette skiltet tidligere denne helgen… Hvor jeg sammenligner meg selv som han røde mannen over på bildet, ettersom jeg også var i et lekent og godt humør.

Nå har det snart gått 7 år siden jeg var i denne posisjonen. Så beskjeden «DET KAN BLI DEG» er sterk! Det at det blir brukt caps lock også markerer skjebnen enda tydeligere.

Jeg er bare så utrolig takknemlig for at det ikke ble meg! At jeg fortsatt har alt i behold – riktignok noen ligamenter fattigere, men til gjengjeld har jeg fått skruer av det edle grunnstoffet titan.

Når jeg kjenner på den setningen får jeg et lurt smil om munnen. For det ble ikke meg! Det er deilig å tenke tilbake på hvor heldig jeg har vært gjennom hele løpet og all annen mestring. For jeg er fremdeles meg med det meste i skjønneste orden.

Jeg tror ikke alle klarer å forstå hvor heldig jeg har vært gjennom hele løpet. For det at jeg kan si at jeg har vært i en så alvorlig ulykke, er det nok ikke mange som vil tro ved første øyekast.

Flere har fått seg en oppvekker nå etter den trasige tiden som har vært/pågår – jeg hadde min for 7 år siden.

For det har vært et stort løp for meg å stå i. Men jeg har gjort det og formet et nytt liv for meg selv. Det har oppstått så mye annet fint med meg på denne reisen, så jeg har virkelig fått en oppvåkning. Det har vært mye mestring. Når jeg klarer å glede meg over disse seirene jeg har stått ovenfor, får jeg den varmeste roen i meg.

Det å kjenne på denne følelsen her er sterk! Jeg har ikke nok superlativer i vokabularet mitt til å uttrykke min euforiske glede over at jeg er her. Jeg er stolt! I tillegg fant jeg fram sykkelen tidligere denne måneden; jeg opplever at dette er utrolig fint for meg!

Bevissthet

Nøkkelen i livet mitt – for å ta de neste stegene med utvikling har vært bevissthet. Til å bli tryggere i hvem jeg er. For jeg har forandret meg og dette har vært tøft, skummelt, rart og et eget lære. Læren å finne meg selv, for å så trives.

Jeg har jobbet iherdig med meg selv de siste årene; når jeg fikk aktivert det meste av muskulatur og funksjoner har det vel egentlig bare fortsatt. Jeg har blitt så besatt av å utvikle meg selv på flere nivåer, som da førte til at jeg stadig oppsøkte noe nytt. Det var her jeg kom over 3P og generelt fikk bedre kontakt med egen bevissthet.

Samtidig visste jeg jo også mine styrker og utfordringer. Når jeg kombinerte det her med egen bevissthet åpnet det seg en større port. For jeg trengte ikke å være like ivrig på å utvikle meg lenger. Jeg hadde jo allerede alt jeg trengte i meg selv.

Når jeg heller tillot meg selv bare å være her og nå, oppstod det flere muligheter for meg. For det var her nøkkelen befant seg. Nøkkelen gjennom porten – for å få dypere kontakt i meg selv. Hvor jeg også opplevde å ha det trygt og godt.

Det å sette av tid til å gå gjennom denne porten har åpnet den største formen for ro og behag i meg selv igjen. Den største og beste selvfølelsen.

Nå tar jeg meg tiden til å kjenne etter hjerteslagene mine; her føler jeg hvor sterkt og godt hvert pump har å si for eget velbehag. Denne muskelen her føler jeg har blitt mer undervurdert av meg tidligere ettersom jeg ikke har vært like bevisst på den. Samtidig som jeg alltid har visst at den er her. Jeg har vel bare tatt den mer for gitt…

Nå ser jeg det fra en annen synsvinkel og prøver heller å se hvor «heldig» jeg har vært ved å ha fått med meg alt det jeg har gjort tross alle utfordringer. Det å fungere og bare være tilstede her på jorda er godt nok for meg nå kjenner jeg. Jeg innser heller hvor heldig jeg er for å være skapt og blokkerer ut flere andre tanker. Jeg vet hva jeg trenger og hvem jeg er.

Livet er ingen konkurranse og bør ikke være det for noen, selv om enhver vil vise hva en er god for. Så jeg er utrolig takknemlig for at jeg er såpass selvbevisst og komfortabel med meg selv igjen.

Kreativitet

Er det én ting som jeg har savnet og følt at jeg har manglet for å bli mer hvem jeg var vant med; så har det vært kreativitet.

Med tiden som har gått har jeg også merket hva det har vært som har fått meg til å tenke mer kreativt og friere igjen.

Det har selvfølgelig hjulpet å få på plass muskulaturen i kroppen for å kunne fungere igjen. Når jeg klarte å aktivere ulik muskulatur igjen viste det seg også at jeg brukte hodet og kognisjonen på et område som har vært mer rammet hos meg: konsentrasjonen.

Jeg strevde mer tidligere for å klare å holde meg rolig. Jeg ville så mye mer enn jeg maktet. Jeg higet etter å komme tilbake. For var det én ting jeg skulle klare, så var det å komme tilbake!

Jo mer jeg oppsøkte og ga meg ut på – jo mer fikk jeg igjen for det. For da måtte jeg også ta i bruk flere områder i hjernen.

Områder i hjernen som jeg tok for gitt tidligere. Områder som jeg ikke så på som noe jeg måtte jobbe med for å bli den utgaven jeg selv var vant med. Dette har blant annet vært kreativiteten.

For kreativiteten ligger jo også i vår høyre hjernehalvdel. Hvor jeg også ble mer rammet.

Det har hjulpet meg å være med andre, men hvordan kunne jeg klare å aktivere dette mer på egenhånd?

Jeg har alltid vært opptatt av ernæring, men aldri satt meg like dypt i det som jeg har gjort på denne veien og plukket med meg på reisen. For ja, du blir hva du spiser. Dette har hjulpet meg på flere andre områder.

Jeg opplever også at jeg blir mer kreativ etter å ha drukket alkohol. Jeg tror at dette har en sammenkobling ved at hver og en tenker ikke like bevisst etter å ha drukket alkohol. Som igjen ble starten på denne visa. Alt med måte…

Det er merkelig hvordan alt henger sammen. Det viser jo også at jeg klarer å gi mer slipp.

Hjem i meg selv

Etter å ha fylt 27 år, fikk jeg en utrolig stor og dyp innsikt i meg selv i form av eget liv!

Jeg ble lagt ut på et tøft løp i 2014. Når jeg ser det hele fra en annen synsvinkel og mer i fugleperspektiv blir jeg helt matt.

Jeg har klart alle utfordringer som jeg ble lagt ut på. I tillegg til at jeg har plukket med meg så mye annet på denne reisen. For jeg var bitter over at jeg ikke fikk studert slik flere andre gjorde. Hvorfor?

Jeg har tatt et dypere dykk inn i eget sinn. Her har jeg fått kjenne på hva jeg er kapabel til og hvem jeg virkelig er. Det å vite at jeg har de kreftene jeg har vist gjennom hele løpet gir meg en trygg og god ro i meg selv.

Jeg har jo visst dette tidligere, men jeg har vel ikke tatt meg like god tid til å se over alt sammen. Jeg har stadig vært på jakt etter å utvikle meg selv. Utvikle eget tankesett, utvikle noe nytt.

Jeg ser nå at alt av hva jeg har oppsøkt og gjennomført har spilt hver sin rolle slik at jeg har klart å ta de stegene jeg har tatt. For å komme videre inn i meg selv.

Det har vært litt av en reise… Jeg har fått god hjelp. Jeg har hatt trygge rammer. Jeg ER.

Når jeg fikk trent opp muskler og funksjoner til å fungere slik det gjør hos flertallet av mennesker gikk veien videre til å trene opp egen bevissthet. Til å bli mer trygg i meg selv igjen.

Tidligere fikk jeg all verdens av hjelp til å gjøre det ene og det andre. Dette har jo vært ting som jeg tok for gitt; ettersom jeg lærte dette for lang tid siden. Den tiden da jeg var yngre, som baby… Da har jo dette bare gått mer på autopilot og jeg har ikke tenkt like bevisst over hvordan det gjøres.

Jeg oppsøkte et program som heter 3P. Hvor man lærer mer om eget sinn i form av bevissthet og tanker. Dette har vært utrolig hjelpsomt og viktig for meg! Det at jeg har tilegnet enda dypere bevissthet i form av hvem jeg er gjør jo at jeg er mer meg selv.

Nei, nå som jeg har klart å stå i det og gjennomført alt jeg har gjort må jeg vel egentlig bare si at jeg er takknemlig. Det har vært et krevende og tøft løp, men alt kommer jo utifra hvordan en ser på det. For jeg har fått så mye glede og en annen spennende reise i retur!

Jeg er takknemlig over all hjelp jeg har fått tidligere. Jeg er takknemlig over alle som har tatt seg tid til meg. Jeg er takknemlig over alt jeg har fått være med på – selv når det har vært tøft og jeg ikke maktet å se lyset. Det har også vært en del av reisen og utviklingen min.

Som siden min heter

Som de fleste vet har jeg endret meg.
Jeg er ikke den samme personen jeg var før og som flere kjente.

Jeg sluttet å følge andres meninger og råd om meg. Jeg begynte heller på min egen vei – som var tilpasset meg og formet av meg ved å stå i egne valg og avgjørelser om hva som er rett for meg.

For jeg vet jo at jeg er meg med samme identitet og sinn. Det er bare at det ligger annerledes oppe i hjernen nå enn hva det gjorde tidligere.

Så det å ta opp kontakt med andre som kjente meg som han jeg var fram til jeg var 20; det blir krevende. For jeg er en annerledes utgave enn han jeg var før.

Jeg har utviklet en ny utgave av meg selv og fungerer normalt. Tross alle utfordringer jeg har stått ovenfor og hatt tidligere. Det er jo heller dette jeg skal være stolt av nå. For jeg har klart å gå denne veien.

Hele tiden tidligere tenkte jeg at jeg bare skulle bli han jeg var. Dette blir en umulig oppgave ettersom hjernen tilpasser seg omgivelsene hele tiden. Jeg har jo hatt et helt annet løp enn andre.

I tillegg til at jeg har måttet lage flere nye baner i hjernen min ved å gå min egen vei. Jeg fungerer på samme måte, men jeg er en ny utgave av Axel.

Da jeg sluttet å være lojal mot negative tanker som aldri har vært nyttige; utviklet jeg flere nye koblinger i hjernen. Dette ble virkelig en oppvekker for meg.

Jeg sluttet å la skylden til fortiden min komme i veien.
Og frata meg en vakker fremtid.

Jeg sluttet å la samfunnets forventninger og rutetider presse meg, rette min skjebne og stresse meg.

Ikke tenk at jeg sliter med noe, å passe på meg eller hva det skulle være. Jeg gidder ikke å leve opp til andre.

Jeg er utrolig takknemlig for alt jeg har klart å lære meg på denne reisen jeg har stått ovenfor. Og de jeg har møtt som har stilt opp på sitt beste nivå med den forståelsen de har.

For ja, det er et helt annet lære enn hva jeg ellers ville valgt og prioritert. Samtidig som det er livsviktig og stort!

Det er en omfattende og surrealistisk epidemi som har rammet hele kloden. Er det noe særlig jeg kan gjøre noe med?

Dette har vært en real oppvekker. Jeg har valgt å ikke gi dette for mye av min oppmerksomhet. Samtidig som det har vært krevende å ikke bli påvirket av det.

Dette har også vært fint for meg. For jeg tenkte at det var flere som var mer skeptiske til den nye utgaven av meg. Nå ble det jo noe helt annet å forholde seg til.

Hva kan jeg gjøre for å få epidemien til å roe seg? Hvilke tiltak kan jeg trå til med?

Læren for å trives

Et triks jeg har funnet ut i livet er å være takknemlig over høydepunktene jeg har hatt, men også for nedturene en støter på.

Hvorfor skal jeg være takknemlig for motgang og nedturer?

Jeg har merket at jeg har måttet ta i bruk så mye mer av meg selv/bruke flere funksjoner vi mennesker har fått utdelt. Jeg har også lagt merke til hva som faktisk er viktig for meg her i livet og hvem som har stilt opp for meg på denne veien på deres måte.

Det å ha fått sett dette på en annerledes måte enn tidligere fikk meg til å ta et «dypere dykk» inn i hvem jeg er, hvordan både jeg og mennesket generelt fungerer og i det hele tatt hvordan det meste henger sammen der ute i det store bildet. Det har ikke vært lett å holde følge med tanke på at mye har utviklet seg og hastigheten det går i.

I fjor, ved høsttider flyttet jeg ut for meg selv. Det var utrolig deilig å komme for seg selv og ikke måtte følge noen andres planer/tilpasse meg etter dette. Annerledes var det også ettersom at jeg har vært vant til å ha folk rundt meg i flere sammenhenger der jeg har vært.

Vi er alle forskjellige på hver vår måte, så finner vi noen vi kommer bedre overens med enn andre. Hvordan og hvem disse er blir jo mer utifra ditt eget søk.

Livet er en berg-og-dal-bane – det går opp og ned, det kan gå fort, men også saktere igjen.

Jeg må si at jeg er takknemlig for eventyret jeg har fått vært med på eller historien som jeg lever, der hvor jeg er både hovedpersonen og designer. For at jeg i det hele tatt er hvem jeg er.

Selvutvikling

Jeg har utviklet tankesettet mitt gjennom livets harde skole.

Hvilke tanker som kommer til meg blir det mer opp til meg selv – hva er det jeg utgir meg på, hvor, hva er det jeg sitter igjen med etter dette?

Hvorfor skal jeg være som alle andre? Hva velger jeg å henge meg opp i og bruke mer tid på?

Tanker jeg har valgt å bruke mer tid og energi på har også spilt en større rolle for de kan bli levende. Så da blir det jo opp til meg selv å styre: hva er viktig for meg nå og hva skal jeg fokusere på?

Jeg har lært meg å svømme bedre igjen etter at jeg begynte å ta et bad hver dag siden 1. April. Det startet nede på 5 grader… Dette velger jeg å se på som et friskt innpust videre for denne dagen!

Det er så nydelig for meg å svømme igjen. Her må jeg jo bruke hele kroppen samtidig som jeg må ta tak i flere tanker som oppstår i hodet mitt. Hva skal jeg velge å fokusere på nå?

Jeg konsentrerer meg om å ta i bruk kneet mer, som har ført til bedre gange. Jeg velger å se på dette som en del av hva jeg skulle utvikle etter å ha flyttet på meg – da er det absolutt kjekt å kunne svømme når jeg har vannet som nabo!

29.03.2014

Denne datoen kommer nok alltid til å være spesiell for meg… På denne dagen skjedde det så mye hvor livet ble satt på prøve. Jeg gikk gjennom flere tilstander og faser i livet.
Når jeg mimrer og leser tilbake på alt jeg har gjennomgått blir jeg paff samtidig som jeg blir stolt. For bare det å oppnå og gjennomgå alt jeg har gjort nå – det er stort.
For jeg har hele tiden hatt ulike valg og det har åpnet seg ulike valg utifra andre valg. Det at jeg velger å skrive her er et annet valg igjen. For jeg er utrolig stolt! Du hører jo ikke en slik historie hver dag.
Det er så uvirkelig å tenke på. At det faktisk er mulig og alt jeg har gjennomført selv og stått i min unge alder. Jeg har fått en så utrolig dyp innsikt i livet, meg selv og fått oppleve så mye forskjellig. Så jeg velger heller å bare være takknemlig for at jeg klarer å se det på den måten.
Mennesker vil jo hele tiden utvikle seg og dette er noe jeg definitivt har gjort! På så mange ulike områder – på forskjellige plattformer. Jeg har også jobbet smått. For det å klare å stå i hele denne reisen og legge ut om prosessen foran andre har vært sterkt! Det å møte andres ansiktsuttrykk gir meg mye. Jeg føler meg både stor og mektig etter at jeg har sluppet denne bomben.
Jeg liker å se på hele prosessen som en slags gjenfødelse. Jeg er ikke Jesus, men jeg har også klart å reise meg igjen og gå med hevet hode – bare rundt 2000 år senere. Det har vært en utrolig reise – forskjellene er store som sagt.
Men en annen ting som er mer deilig å se tilbake på; er å både se og tenke på hvordan jeg selv har fungert på denne tiden tidligere. Jeg har ikke gjennomført noe ordentlig studie, men jeg har lært så utrolig mye annet! På et større nivå! Om livet, så ja. Livet er virkelig et lære!
For det å måtte sette seg inn i så mye nytt igjen – fra en tid jeg selv ikke kan huske noe særlig fra. Ja, det har vært mer uvirkelig.
Det at koronaen kom og hvordan verden har blitt påvirket av det har vært en surrealistisk situasjon. Som igjen at den reisen jeg har hatt er en surrealistisk opplevelse for meg.
Jeg har alltid likt å prøve nye hatter. Og jeg har definitivt fått prøve mange ulike hatter de siste årene mine. Fra det å trenge hjelp til alt – klart å aktivere mer av det fysiske – få til enda mer – få til mer av det psykiske – beherske seg bedre sosialt – klare alt selv igjen. Alle forskjellige sykehjem og ulike mennesker jeg har vært med.
Dette var bare noen eksempler. Men ja; Jeg har virkelig måttet sette meg så mye mer inn i hvordan alt fungerer. Jeg kan ikke forvente at andre skal forstå det. Men bare prøv å tenk deg hvor mange valg du tar i løpet av én dag – alle tankene som flyr gjennom hodet ditt – hva du bruker av muskler og funksjoner for å få til dette og hvor mye energi du bruker på dette.
2020 – året for et vendepunkt.

Tanker

Det er utrolig mange tanker som flyr rundt i hodet på oss mennesker i løpet av én dag – én måned – et år – et liv. Bare tenk over det. Noen ting som hverdagslige gjøremål begynner å gå mer på autopilot etterhvert, og vi bruker ikke noe energi på det.

På den andre siden kan vi tenke en god del bare på uvesentlige ting. Hjernen vår er fascinerende og merkverdig. For jeg har i hvert fall tatt meg selv i å tenke mye rart og grunnen til at det har kommet opp må da stamme fra et sted?

Jeg opplever ikke like mye av dette nå lenger ettersom det meste har blitt mer under kontroll hos meg på alle mulig måter. Jeg møtte en mann som ikke ville kategorisere seg selv og hjernen, men mente at hjernen var et eget vesen. Jeg er vel enig i dette når jeg tenker meg om, men hva hadde vi vært uten hjernen vår da?

Jeg har jo erfart den delen selv dessverre – eller hvor hjernen ikke spilte på lag med meg bestandig. Så jeg hvilte den mye og har trent den mye. Vi bruker jo alle hjernen vår i det dagligdagse. Dette er trening med nye impulser for hjernen vår.

Hvordan vil du bli påvirket? Hva vil du bli påvirket av? Og hva fanger din interesse?

Du kan ikke styre dette, men det er klart du kan velge hvor mye tid og energi du gidder å bruke på alt her.

Du ser jo for eksempel at idrettsstjerner bruker mye tid på idrettene sine. Og dette gir jo resultater.

Mitt råd er å finne noe du liker og trives med. Legg ut på din egen vei og bygg din egen sti. Det er du selv som bestemmer hvor mye energi og tid du skal bruke på den. Ja, til og med hvilke områder og hvordan den skal se ut og være.